Da Kunnskapsløftet kom i 2006 ble det gjort krav til at elevene i tillegg til regning, lesing og skriving skal ha digital kompetanse når de går ut av grunnskolen. Med dette kompetansemålet kom også forventningene om at skolene integrerer digital kompetanse i skolehverdagen. For å oppfylle kravene til kunnskapsløftet må skolene satse på pedagogisk bruk av digitale hjelpemiddel.
I DKL-avisen vil dere lese at skolene utvikler seg for å få bli en del av den digitale verdenen vi lever i. Elevene må multitaske. De holder seg oppdatert gjennom sms, e-post og meldinger, gjør lekser på internett, leverer hjemme- og skolearbeidet digitalt og får tilbakemelding ved å gå inn på læringsplattformen til skolen.
For å klare å møte kunnskapsløftet sine forventninger må skolene investere store summer i digitalt utstyr. Lærere må ha egen PC, klasserommene må utsyres med digitale tavler og det må kjøpes inn elevmaskiner til bruk i undervisningen.
Det er slutt på kritt og svamp! Lærene må tilegne seg nye kunnskaper og utvikle en større digital kompetanse enn tidligere. De må kunne rette digitalt, lage formidlinger som engasjerer elevene. Undervisning skal ikke lenger være kjedelig. Vi lever i et samfunn der vi forventer å underholdes, noe som utfordrer pedagogene til å undervise uten å ”kjede” elevene.
DKL-avisen har sett nærmere på noen utvalgte aldersgrupper der de har kommet et godt steg i prosessen ved å bli digitalisert og der barna på alle måter får bruk for det femte kompetansemålet. Det er barnas og pedagogenes nye skole- og barnehagehverdag.
Rannveig Vindenes, redaktør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar