Kunnskapssamfunnet krever digitale elever og lærere

Tranevågen ungdomsskule er en fullt ut digitalisert skole.

Tekst og bilde: Rannveig Vindenes

Å være lærer og elev i samfunnet vårt krever at en følger med i timen. Skolen blir mer digital for hver dag som går og alle de involverte får smake denne siden av kunnskapssamfunnet. Jeg har besøkt Tranevågen ungsomsskole for å se hvordan de løser den digitale hverdagen der. Det ble en opplevelse utenom det vanlige.

 Det summer rundt meg, jeg ser meg omkring og tar inn alle inntrykk. Til høyre ser jeg en lærer som har undervisning. Læreren står midt i klasserommet, men sier ikke et ord. Elevene har øynene og fokuset på den digitale tavlen, der det vises en animasjonsfilm. Til venstre ser jeg en helt annen form for undervisning. Jeg ser og hører tastatur som klaprer, elevene har bærbare datamaskiner og jobber med oppgaver. Noen samarbeider, andre jobber alene. Læreren beveger seg rundt i rommet for å hjelpe til. På den digitale tavlen ser jeg elevenes arbeidsmål, hva de skal gjøre og hvor de kan finne informasjon.

Jeg er på Tranevågen ungdomsskule på Sotra utenfor Bergen. Denne skolen var ny i 2010 og er en fullt ut digitalisert skole. Her finnes ikke en eneste grønn tavle eller skolekritt. Skal du undervise her har du intet annet val enn å bruke digitale tavler, la elevene bruke digitale hjelpemiddel og å lage spennende, deltagende undervisning.

Jeg sitter ved siden en av disse pedagogene som jobber på den digitaliserte skolen. Hun skal ha en samfunnsfagstime og har brukt noen timer på å lage en slik formidling til elevene sine i 10. klasse. Hun rigger seg til i klasserommet, sjekker at alt fungerer som det skal før elevene kommer inn. ”Det er ingenting som kan ødelegge en undervisningsøkt mer enn at teknikken svikter”, konstaterer læreren.

Etter hvert kommer elevene seg på plass og timen kan begynne. De neste 30 minuttene blir jeg dratt med inn i formidlingens verden. Ved å bruke en blanding av fortellerteknikk, toveis kommunikasjon, filmsnutter og bilder lærer jeg og elevene om befolkningsutvikling. Læreren har laget en formidling det er umulig å ikke bli bergtatt av, og har jeg lyst til å repetere det hele igjen kan jeg finne formidlingen på læringsplattformen.

All undervisning krever at utstyret er på plass.

Stemningen forandrer seg, øretelefoner og bærbare datamaskiner deles ut og på den digitale tavlen står det nå noen ordrer. Timen er ikke slutt, men elevene skal nå få bearbeide det de nettopp har blitt undervist i. Det krever at elevene får de bærbare datamaskinene og øretelefoner. De neste 30 minuttene bruker elevene ved datamaskinen der de jobber med oppgaver knyttet opp til det temaet de fikk formidling om. Læreren beveger seg rundt i klasserommet, setter seg ned ved noen elever og gir råd og hjelp om hvordan de skal løse oppgavene. Etter som timen nærmer seg slutten leverer elevene arbeidet sitt på læringsplattformen, pakker sammen maskinene, putter dem på plass og tar friminutt.

Jeg forlater rommet med mange nye inntrykk om hvordan lærerne møter kravet om å bli digitale. Pedagogene må i større grad tenke at en skal lage en undervisningsøkt som fenger elevene samtidig som de lærer noe nytt og utvikler seg til deltakere av det digitale kunnskapssamfunnet. De er vant til å underholdes både via media og internett. Det skal noe til å konkurrere med det hele tiden. Den digitale læreren bruker de digitale hjelpemidlene til å forsterke det de vil formidle slik at elevene kan møte kravene fra det digitale kunnskapssamfunnet.